Er periodisk faste noe for deg?

Periodisk faste har blitt en populær strategi for vekttap og bedre helse, men passer det for alle? I denne artikkelen ser vi nærmere på fordelene, ulempene og hvem som kan ha nytte av å prøve det.

Hva er periodisk faste?

Periodisk faste handler ikke om hva du spiser, men når du spiser. Det finnes flere metoder, men de mest populære er:

• 16/8-metoden: Spis innenfor et 8-timers vindu og fast de resterende 16 timene.
• 5:2-dietten: Spis normalt fem dager i uken og reduser kaloriinntaket til 500–600 kalorier de to andre dagene.
• Eat-Stop-Eat: En eller to dager i uken med full faste i 24 timer.
• Alternate-Day Fasting: Annethvert døgn med svært lite eller ingen mat.

Fordeler med periodisk faste

Flere studier har sett på mulige helsefordeler ved periodisk faste, inkludert:

1. Vekttap og fettforbrenning
   Noen studier tyder på at periodisk faste kan bidra til vekttap ved å redusere kaloriinntaket og øke fettforbrenningen. Når kroppen ikke får tilført energi, begynner den å bruke lagret fett som drivstoff (Varady et al., 2013).
2. Bedre insulinfølsomhet
   Forskning antyder at fasteperioder kan redusere blodsukkernivået og forbedre insulinfølsomheten, noe som kan være gunstig for personer med insulinresistens eller type 2-diabetes (Mattson et al., 2017).
3. Økt autofagi
   Autofagi er kroppens prosess for å fjerne ødelagte celler og regenerere nye. Studier på dyr antyder at faste kan stimulere denne prosessen, noe som potensielt kan redusere risikoen for enkelte sykdommer (Yoshinori Ohsumi, 2016).
4. Forbedret hjernehelse
   Noen forskningsresultater peker på at periodisk faste kan øke produksjonen av hjerneavledet nevrotrofisk faktor (BDNF), et protein som kan ha en positiv effekt på hjernens funksjon og potensielt redusere risikoen for nevrodegenerative sykdommer (Mattson et al., 2017).
5. Enklere kosthold
   For enkelte kan det være enklere å følge en fast rutine med færre måltider i løpet av dagen. Dette kan gjøre det lettere å planlegge et sunt kosthold (Patterson & Sears, 2017).

Ulemper og utfordringer

Selv om periodisk faste har flere potensielle fordeler, passer det ikke for alle. Her er noen utfordringer:

1. Sult og irritabilitet
   Noen opplever sult og lavt energinivå i begynnelsen, noe som kan gjøre det vanskelig å opprettholde faste (Heilbronn et al., 2005).
2. Kan påvirke hormonbalansen
   Forskning antyder at spesielt kvinner kan oppleve hormonelle forandringer som påvirker menstruasjonssyklusen. Det er derfor viktig å lytte til kroppen og tilpasse metoden etter behov (Cienfuegos et al., 2020).
3. Ikke ideelt for alle livsstiler
   For personer med en svært aktiv livsstil eller som trener mye, kan det være utfordrende å dekke næringsbehovet innenfor et begrenset spisevindu (Tinsley & La Bounty, 2015).

Hvem bør unngå periodisk faste?

Periodisk faste er ikke for alle. Det anbefales å unngå det eller rådføre seg med en lege dersom du:

• Er gravid eller ammer
• Har en spiseforstyrrelse eller har hatt det tidligere
• Har type 1-diabetes eller andre alvorlige helseproblemer
• Opplever at det påvirker din mentale eller fysiske helse negativt (Patterson & Sears, 2017)
• Er periodisk faste noe for deg?

Hvis du ønsker en fleksibel metode for vekttap og bedre helse, kan periodisk faste være verdt å prøve. Start forsiktig og finn en metode som passer din livsstil. Det viktigste er å lytte til kroppen og sørge for at du får i deg nok næring.

Referanser

• Cienfuegos, S., et al. (2020). «Effects of Intermittent Fasting on Reproductive Hormone Levels in Women.» Obesity (Silver Spring), 28(9), 1564–1571.
• Heilbronn, L. K., et al. (2005). «Alternate-day fasting in nonobese subjects: effects on body weight, body composition, and energy metabolism.» American Journal of Clinical Nutrition, 81(1), 69–73.
• Mattson, M. P., et al. (2017). «Intermittent metabolic switching, neuroplasticity and brain health.» Nature Reviews Neuroscience, 18(2), 63–74.
• Patterson, R. E., & Sears, D. D. (2017). «Metabolic effects of intermittent fasting.» Annual Review of Nutrition, 37, 371–393.
• Tinsley, G. M., & La Bounty, P. M. (2015). «Effects of intermittent fasting on body composition and clinical health markers in humans.» Nutrition Reviews, 73(10), 661–674.
• Varady, K. A., et al. (2013). «Alternate-day fasting and chronic disease prevention: a review of human and animal trials.» American Journal of Clinical Nutrition, 98(5), 1208–1220.
• Yoshinori Ohsumi (2016). Nobelpris i medisin for oppdagelsen av autofagi, Nobelprize.org.