Det finnes 3 ulike typer laktoseintoleranse: primær, sekundær og medfødt laktoseintoleranse

Primær laktoseintoleransen kommer av at laktaseaktiviteten i tynntarmen gradvis reduseres. Dette utvikler seg oftest ved 3-4 års alder. Man kan også utvikle en primær laktoseintoleranse senere i livet.

Sekundær laktoseintoleranse kommer av at andre sykdommer som regel mage/tarm-relaterte sykdommer skader tarmen og dermed hemmer laktaseaktvitieten. Denne laktoseintoleransen kan man bli kvitt dersom den grunnleggende mage/tarm-sykdommen blir behandlet.

Medfødt laktoseintoleranse er svært svært sjelden, denne skyldes en genetisk feil hvor man mangler laktaseenzymene.

 

Hva skjer i tarmen ved inntak av matvarer med laktose

Melkeprodukter består av laktose, et melkesukker som er et karbohydrat bygget opp av galaktose og glukose. All mat vi spiser går gjennom en en nedbrytningsprosess allerede fra det kommer inn i munnen vår og helt ned til tynntarmen hvor det tas opp. Laktosen følger veien ned til tynntarmen hvor det normalt sett skal brytes ned av enzymer til galaktose og glukose for å kunne bli tatt opp til blodet.

Har man laktoseintoleranse så har man nedsatt aktivitet i laktaseenzymene dermed blir ikke laktosen spaltet til mindre molekyler og derfor blir de sendt videre til tykktarmen ufordøyd.
Det er her problemet oppstår som skaper symptomer. I tykktarmen tar bakteriene over jobben med å behandle laktosen. Som et biprodukt lager bakteriene en mengde gass (hydrogen og metangass) og diarê oppstår.

Selv om man har laktoseintoleranse er det ikke sånn at man må unngå melkeprodukter fullstendig. Man gjør ikke noe skade i tarmen ved å innta melkeprodukter, men man får mange ubehagelige og gjerne vonde symptomer jo mer laktose man inntar. Dette kan gå ut over livskvaliteten. De fleste med laktoseintoleranse tåler en viss mengde laktose i løpet av en dag – her gjelder det å prøve seg frem, lese ingredienslister og finne sin egen toleransegrense.

 

Fullverdig kosthold

Når man kutter ut en stor matvaregruppe er det viktig å finne gode erstatninger så man får et fullverdig kosthold. Et fullverdig kosthold er et kosthold som gir kroppen tilgang på alle vitaminer, mineraler og andre næringsstoffer den trenger for å holdes i live. De nasjonale kostrådene som gis av Helsedirektoratet anbefaler blant annet å få i seg minst 5 frukt/grønnsaker om dagen, minst 3 porsjoner fisk per uke og 3 porsjoner med melkeprodukter for å oppnå et fullverdig kosthold.

I butikken finnes det mange gode erstatninger for melkeprodukter, og produkter som laktoseredusert melk og laktosefri melk inneholder blant annet like mye kalsium som vanlig melk.
Andre melkealternativer som mandelmelk, hampmelk, kokosmelk, etc er som regel ikke er tilsatt kalsium og er dermed ikke et fullgodt alternativ.

 

Symptomer: symtomene holder seg til mage/tarm-regionen

Oppblåst mage
Diarè
Mageknip
Ubehag ved inntak av melkeprodukter

Symptomene varierer fra person til person og til ulik tid etter matinntak (alt fra 15 min til 6 timer etter spising).

 

Merk deg at

det er viktig å utredes hos lege da andre mer alvorlige tilstander kan gi samme symptomer.
Når man går over til et kosthold fri for laktose er det er viktig å finne gode erstatninger for melkeprodukter som blir utelukket da disse er en viktig kilde til blant annet kalsium.

Barn under 18 år er i en vekstfase og da et særskilt behov for kalsium og bør innta melkeprodukter. Eldre bør også ha et høyt kalsiuminntak da det forebygger beinskjørhet, alternativt bør det de ta kalsiumtabletter.

 

 

Diagnostisering / Selvtesting

Ved en enkel blodprøve kan legen din ta en gentest som viser om du er genetisk disponert for utvikling av laktoseintoleranse. Prøven kan vise negativt resultat fordi man ikke har dette arveanlegget, selv om man har laktoseintoleranse.

En laktosebelastningstest med påfølgende blodsukkermåling eller pusteprøve kan også benyttes. Disse testene er imidlertid ikke alltid nøyaktige og det kan gis feilaktige svar.

Selvtesting er en metode som man kan gjøre selv hjemme. Med en slik test er det unødvendig med tester for laktoseintoleranse hos lege. En kost/drikke-dagbok sammen med sykehistorien din er den mest verdifulle hjelpen du (og legen din) har ved mistanke om sykdommen.

 

Ved økt bevissthet rundt laktoseintoleranse og ditt næringsinntak har du full mulighet til å få kontroll over din laktoseintoleranse og kunne leve et helt normalt liv uten symptomer.

Få kostråd ved laktoseintoleranse,  kost-drikke-symptom-dagbok og erstatningslister hos kostholdsveilederen.no