BMI – er et regnestykke som bruker din kroppshøyde og vekt. Det er en internasjonal standard (WHO) som brukes for beregning av overvekt.
Et bedre mål på overvekt – livviden din
Det er på magen det «farlige» fettet setter seg. Har man en livvidde som går over et visst anbefalt nivå har man bukfett, fett som er samlet rundt indre organer.
Fettet som sitter rundt indre organer øker risikoen for hjerte og karsykdommer, diabetes type 2 og metabolsk syndrom (WHO).
Slik måler du livvidden
Livvidden måles i centimeter. Bruk et måleband rundt magen når du står oppreist og mål omkretsen 1 cm over navlen. Trekk verken inn eller blås ut magen under måling.
Hvis du er kvinne og har en livvidde på 80 centimeter, eller mann med livvidde på 94 centimeter eller mer, er du i risikogruppa for metabolsk syndrom og type 2 diabetes i følge WHO. Eldre kvinner fra 50 år og oppover vil etter overgangsalderen ofte få en annen fettfordeling i kroppen. Livvidde-kalkulatoren tar ikke hensyn til denne endringen i kroppsmasse og det vil kunne være vanskelig for eldre kvinner å komme under 80 cm. Utregningen passer heller ikke for barn og ved BMI er det egne skalaer for barn opp til 18 år (KMI).
Vurdering av overvekt og vektrelatert helserisiko kan man få ved målinger av både BMI og midjemål, samt en samlet individuell vurdering av andre risikofaktorer, fysisk aktivitet, kosthold og røykestatus.
Ved å bruke Kostholdsveilederens helserisiko-kalkulator kan du sjekke din status.
Problemet med bare BMI- måling:
Samme grensene for kvinner og menn.
Sier ingen ting om hvor på kroppen fettet sitter.
Sier ingenting om forholdet mellom fett og muskler.
BMI er ikke nødvendigvis et godt mål på overvekt på individnivå da folk kan være godt trente med en stor muskelmasse og likevel falle innenfor grensen som overvektig. Muskler veier mer enn fett og har man en høy muskelmasse og lav fettprosent vil man allikevel kunne anses som overvektig i følge BMI-regnestykket selv om man er godt trent og normalvektig. Er man tynn, men har fettmassen fordelt rundt magen kan en få et resultat som tilsier at man er normalvektig, men som da gir et feilaktig bilde i forhold til helsestatus.
