Fruktaner er en av flere karbohydrater som kan skape symptomer ved irritabel tarm.
Fruktaner blir ikke fordøyd / absorbert i tynntarmen og kan derfor forårsake gastrointestinale symptomer pga. gjæring i tykktarmen og økt gassvolum, spesielt gjelder dette for personer med irritabel tarm (IBS).
Fruktaner er satt sammen av forskjellig antall fruktosemolekyler festet til et sukrosemolekyl. De inneholder karbohydrater med en kjedelengde over ti, som vanligvis kalles inuliner.
Fruktaner er en av den vanligste lagringsformen av karbohydrater hos planter, ved siden av stivelse og sukrose. Mengden fruktaner øker under kuldeakklimatisering og kjølige vekstforhold. Fruktaner er vannløselige og osmotisk aktive, i motsetning til stivelse.
Kilder til fruktaner som man finner i kostholdet er blant annet:
- sikori
- løk
- hvitløk
- sjalottløk
- purreløk
- asparges
- jordskokk
- artisjokk
- i bygg, rug og hvete
Fruktaner finner man også i:
- soya
- bønner
- kikerter
- linser og kål
Frukt som kan inneholde fruktaner er pære:
- longon
- hvit fersken
- persimmon
- melon
Det er mest fruktaner i rug og hvetemel av kornsortene. Speltmel og havre inneholder forholdsvis lite fruktaner og speltprodukter som speltbrød og speltpasta kan derfor tåles bedre enn vanlig hvetemel av de fleste med IBS dersom det ikke spises til mange måltider daglig.
Brød inneholder generelt små mengder av fruktaner, men vær obs på at glutenfritt brød også kan inneholde tilsvarende mengder fruktaner som andre brød. Selv om de inneholder bare små mengder fruktaner, kan et omfattende inntak gi symptomer ved IBS.
Inulin, sammen med ren fruktose brukes i økende grad som tilsetningsstoff i matvarer det ellers ikke forekommer naturlig les derfor nøye på varedeklarasjonen.
Lav-fodmap-diett
En lav-FODMAP-diett ekskluderer FODMAPs (fermenterbare oligo- Di-, Mono-sakkarider og polyoler). FODMAPs er kortkjedede karbohydrater som fruktose og laktose, fructo- og galakto-oligosakkarider – fruktaner og galaktaner, og flerverdige alkoholer som sorbitol og mannitol. Lav-fodmap-dietten har vist seg å bedre IBS-symptomer.
Den nåværende forståelsen av fodmaps er at disse kortkjedede karbohydratene er dårlig absorbert i tynntarmen noe som blant annet fører til økt gassproduksjon og oppblåsthet.
Man tror at et høyere antall mennesker i den vestlige verden utvikler irritabel tarm på grunn av et generelt høyere FODMAP inntak (spesielt fruktose). Det kommer av den økte tilgjengeligheten av frukt og konsentrert fruktjuice, samt et utstrakt bruk av høy-fruktose maissirup i en rekke bearbeidet mat og drikke, alt fra brus til yoghurt og brød.
En lav-fodmap diett ekskluderer mange viktige næringsstoffer og bør derfor ikke gjennomføres uten samtale med lege eller annet helsepersonell. Ved symptomtesting kan viktige matvarer gjeninnføres, men med matvarer som utelukkes pga symptomer bør man finne en erstatning for for å unngå feilernæring.
